Ny mail fra Nepal-farerne 

mottatt torsdag 20.11.

Nepal-farerne er tilbake i Pathan etter en laaaaang (reise-)dag. De forlot basen deres der på tirsdag (18.11.) og har vært mer eller mindre på reisefot i ulendt terreng siden da. Besøk av et sykehus, i sin enkleste form, var reisemålet i et av verdens innerste kroker. 

Driften av et slikt sykehus, i et slikt område, er uhyre viktig selv om den er primitiv. At det bor folk i slike områder, er egentlig utrolig. Det er en gangavstand på tre dager fra nærmeste kjørbare vei. Når noen flytter frivillig opp i slike områder for å arbeide, må de ha en enorm vilje for å hjelpe mennesker som trenger det. 

I morges stod de opp kl. 04:00. Gangturen til flyplassen startet kl. 05:15 for å være framme til kl. 9:00. Etter den verste nedstigningen kom hesten som var bestilt til noen  som  hadde vært plaget av kvalme og feber. 

Pga dårlig vær i Nepal, var flyene forsinket og de kom ikke av gårde før kl. 15:15. De har etter sigende  hatt en fantastisk tur til Oklahunga. Det tok fem timer på oppstiginga fra flyplassen og mellom tre og fire timer på nedturen. Veien var ca. halvannen meter bred og hadde lokale stigninger på  40 % (tatt med en byggmesters øyemål).  

Turen til Oklahunga var flott, men det med maten på slike lokale steder er jo noe i en egen klasse, skriver Nils-Arne, som vi mistenker at i slike stunder har savnet et unikum av en "matmor" (kona) i Fredrikstad. For å sitere: "Vi har ikke lidd noen nød, men det var godt å komme tilbake til skolen å få (normalt) brød og kaffe igjen". 

Dette var noen korte glimt fra turen de har vært på (tirsdag-torsdag). De skulle gjerne tatt med mange på en slik tur for å oppleve dette. Til slutt håper han at mange er inne å leser siden til bedehuset. Det må i så fall bli reisens light-versjon.

At Nepal-farerne er inne på hjemmesiden og leser om sin egen reise i Nepal fra Nepal blir vel nesten som et paradoks å regne.

Vi venter på neste mail. - "Stay tune"!

Hilsen er signert Nils-Arne