|
Okhaldhunga
Times, august nr.2 2005 (Nepal) ekstranummer:
Kjære venner!
Dette er
en kort melding vi gjerne vil dele med dere.
På lørdag formiddag 13. august steg røyksøylen fra skolen rett
ovenfor oss. Mange strømmet til fra sykehuset og nabolaget for å se. Det
var maoistene som denne gangen hadde plassert to brannbomber på skolens
kontor og i et klasserom. Lørdag er skolens fridag, så ingen var til
stede da det skjedde. Ingen mennesker ble skadet, men husene er ødelagt.
Mange av barna til de ansatte ved sykehuset går på denne skolen.
Den ble i sin tid bygget for at sykehuset skulle kunne hjelpe de ansatte
med utdanning for barna. Det er viktig for å kunne rekruttere og behold
en god stab ved sykehuset. Skolen ble overgitt til en privat ledelse for
mange år siden. Den har 120 elever.
Hvorfor ville maoistene ødelegge skolen?
De har med dette satt makt bak krav de har fremmet lenge. De krever
store avgifter fra private skoler, og hvis de ikke betaler truer de med å
brenne ned skolene. Kravene de hadde kommet med var langt mer enn skolen
kunne imøtekomme. Forhandlingene hadde pågått lenge, og på lørdag
satte de truslene ut i livet.
Stor ble sorgen og frustrasjonen blant våre ansatte. Nå vet de
ikke hvordan de skal få skolegang til sine barn. Myndighetenes skole
ligger et stykke unna, og er i elendig forfatning. Ikke et sted foreldrene
ønsker å sende barna sine. Og hvordan kan den ta i mot 120 barn ekstra?
Nå sitter mange barnefamilier i uvitenhet om
fremtiden. Tanken kommer lett at det ikke er noen fremtid her, og at
den eneste løsningen er å dra til Kathmandu. Hele deres arbeidsinnsats
er for å sikre barna en utdannelse, noe som ikke er selvsagt i dette
landet.
De materielle skadene ved skolen er ikke uopprettlig, men vil
maoistene tillate at de gjenåpner skolen? Eller vil de komme med nye
aksjoner?
Dette er en tid vi trenger tro og håp for fremtiden for mange
barnefamilier. Be Gud å vise vei i uvissheten og vende dette til det
gode for stedet og for barna som i dag hadde store alvorlig øyne og rotet
i brente rester av skolebøker.
-------->> bilde kommer ...
Slik så det ut etter brannbombene.
Her finnes så få skolebøker at elevene må la dem bli igjen på
skolen for å dele. Nå ligger de brente og ødelagte strødd omkring.
For å unngå misforståelser: Det har ikke vært noen
trusler fra maoistene mot sykehuset vårt siden det vi fortalte om i
februar. Vi føler at de har forståelse for at sykehuset bruker alle sine
midler til å behandle de fattigste, så det ikke er noe for dem å hente
her. Så for oss er sikkerhetssituasjonen uendret.
Hilsen Kristin og Erik
August-brevet
Juni-brevet
MAI-brevet
APRIL-brevet
MARS-brevet
FEBRUAR-brevet
JANUAR-brevet
|