Okhaldhunga Times, august 2005 (Nepal):

Kjære venner! 

En deilig sommer i Norge er over og vi er vel tilbake i Okhaldhunga. 

Her har ikke livet stått stille og mange gleder møtte oss. 

Kathmandu 

Husker dere Kesheri Maya med den store magen fylt av vann? Hun kom strålende 
i mot meg på Patan sykehus og ropte at hun var blitt frisk ved hjelp av Herren. 
Legen hadde også hjulpet til, han hadde operert ut 6 kilo kreftsvulster og 
tappet 3 bøtter vann! Likevel så viser hun en styrke og glede som overrasker. 
Mens hun nå er i Kathamndu for behandling, tar hun og mannen del i Patan kirke 
og lærer om Han de takker.

Samme dag hadde jeg en spesiell dag i fengslet i Kathamndu. En kvinnelig kristen 
fange, Liki, traff jeg før sommeren. Hun var redd, syk og svak. Hun hadde kreft 
på eggstokken og Ingunn Moi fulgte henne som nærmeste pårørende gjennom 
sykehusvesnet i Kathamndu for at hun skulle bli operert. Da jeg nå kom tilbake 
hadde hun den samme gleden som Kesheri Maya. Hun var frisk og sterk og alle i 
fengslet var overrasket og ledelsen ga de kristne i kvinnefengslet et eget 
bønnerom som respons. Nå er de mange som samles der. 

Sorg

Men vi fikk også vite at Lila Maya som var lammet og full av liggesår, var død. 
Hun kom til god pleie i Kathmandu, men hennes lammelser krøp oppover i kroppen og 
lammet lungene. Hun fikk dø i verdighet. Faren tok med seg et flott barn tilbake 
som for alltid vil bære med seg denne underlige historien som Lila Maya har gitt 
sin landsby. 

Besøk på enkehjemmet til Patankirken.

Kirken har fulgt opp familiene til de enkene som har fått plass på enkehjemmet. 
Det er familier som ikke ville ta seg av sine gamle pga deres kristne tro. Det 
var gledelig å høre at de hadde klart å skape en gjenforening mellom to av enkene 
og deres familier, så de kunne flytte sammen med dem igjen. To nye har fått flytte 
inn. Samtidig har også fem barn fått flytte inn sammen med de gamle! Det er barn 
fra datterkirker av Patankirken. To stykker etter mor som døde av kreft med ti barn. 
De tre andre har mistet en av sine i HIV/AIDS, og den andre av foreldrene er syk av 
samme grunn. De gamle og barna er til mye glede for hverandre.

Patankirken bygger fremdeles på sitt Mercy House, der enkene og barna skal bo når 
det blir ferdig. Et hus for menighetens sosiale arbeid. De har bygget opp skjellettet 
av tre etasjer, men mangler penger til sement for å gå videre nå. 

Okhaldunga

I Kathmandu ventet jeg på en gruppe på fem medisinstudenter fra Bergen, deriblant vår 
Martin. I fire uker skal de lære om barnesykdommer og fødselsmedisin ved Patan sykehus, 
og to uker i Okhaldhunga. De første to studentene ble med meg til Okhaldhunga, der 
Erik hadde vært i ti dager allerede. 

Community Health

Allerede første dagen ble vi invitert med til en landsby for delta i åpningen av 
Community Health programmet. De hadde planlagt i landsbyen hva de trenger å gjøre, 
en helse komité på 18 var etablert og en kvinne komité var etablert. Denne dagen var 
alle medisinene plassert på helsestasjonen og fra den dagen skal det gjennom hele året 
være medisiner på helsestasjonen, i motsetning til tidligere bare i to måneder per år 
Hele kommunen var representert og ungdomsklubben hadde diktet sanger som de danset til 
og Norge ble takket og vi tok i mot all takken på vegne av dere alle.


--------------->> Bilde kommer !

Her er den nye helsekommiteen i Kunta Devi, og sjefen for kvinnene med et flammende 
innlegg.

Kirken 

Det var stor glede å møte fellesskapet i kirken igjen. En ung pike som dels har vært 
på sykehuset og dels i kirken med en alvorlig psykose, var blitt frisk og hadde gått 
fire timer for å komme til kirken. Hjem igjen bar hun 30 kilo ris til familien sin. 
I våres var hun en stor byrde for familien.

En stor overraskelse var det for meg da vår lokale shaman, ”trollmann”, kom mot oss i 
kirkedøra med et stort smil og kunne fortelle at han hadde fått en slik veldig trang 
til å være i nær Herren og hadde derfor bekjent troen på ham. Hans kone har vært 
kristen i tre år. I dag var de der hele familien med to barnebarn og kunne fortelle at 
deres hjem var som et nytt hjem.

Husker dere Sukre? Inntil han var 17 år krøp han på bakken i bazaren og tigget. Han ble 
sendt fra sosialkontoret på sykehuset til spesialsykehus i Kathmandu. Etter mange 
oprasjoner kom han gående tilbake og med opplæring i skreddekunsten. Han har etter det 
tatt del i kirken. I sommer har han fått et lite lokale i bazaren, der han før krøp som 
en tigger, har han nå etablert sin skredderbutikk. Ikke så mange kunder ennå, men vi 
håper sammen med ham at dette skal bli hans nye levebrød.

--------------->> Bilde kommer !

En stolt Sukre i sin nyåpnede skredderbutikk

Mange gleder, men det er alltid mange som kjemper videre. En gammel i kirken har fått 
slag, en annen kjemper med vold i ekteskapet og en evangelist er stadig truet av 
maoistene, men de kjemper sammen. Vi satt på Hosianna hotell etter kirken, spiste ”momo” 
og kjente oss utrolig glad for at vi får tilhøre et slikt fellesskap her oppe i fjellene, 
midt i tåke og regn og dårlige politiske utsikter, så finner vi mennesker med håp og 
styrke og fellesskap.

Takk for følget videre i Okhaldhunga Times! 

Gode ønsker for høst i Norge fra 
Erik og Kristin