NORGE

NEPAL

Okhaldhunga Times, juni 2005 (Nepal):

Kjære venner! 

Det er tid til en liten hilsen herfra før sommeren legger sin varme, gode hånd over Norge. 
Først må vi fortelle at Lila Maya, som vi fortalte om i forrige melding, kom seg vel fram 
til det tyske plastisk kirurgiske sykehuset i Kathmandu. Både flyplassledelsen her og piloten 
var samarbeidsvillige. Nå har vi nettopp besøkt henne på det plastisk-kirurgiske sykehuset i 
Kathmandu (vi er på vei til Norge på ferie!), og der er hun i gode hender. 

Liten mamma 

Her får 
dere hilse på sykehusets yngste mor, hennes ektemann og nye baby. Hun fylte 14 år rett før 
barnet ble født. Og hun er bare 135 cm høy, så vi var redde for at det måtte bli keisersnitt, 
men naturen ordnet opp. Våre første tanker om barnerov og tvangsekteskap og slikt var gale 
spor. Mor på 14 og far på 16 forteller at dette var ”love marriage”, de hadde funnet på det 
sjøl! Ikke nødvendigvis noen god ide, men fint at det var deres egen. Glad liten familie, og 
ikke så ofte en ser en mamma med et ekte ”fjortis-knis”: 

Tørke 

I forrige mail skrev vi om 
vårknipa her, og at maisen heldigvis snart blir moden. Det ble ikke slik. Vårknipa varer ved, 
for maisavlingen slo helt feil i år. Monsun-regnet har ennå ikke begynt, så maisplantene til 
naboene våre tørker. Mange, kanskje de fleste, har allerede måttet kutte maisplantene for å 
gi dem til dyra som fór, mens det ennå var noe næring i dem. Kolbene som skulle vært 
menneskeføde, ble det ikke noe av. Nå venter alle på regn, for uten det kan ikke risen plantes. 
Og uten ris….. 

Tall fra sykehuset 

Vi har jo fortalt noen eksempler på hva som har skjedd på 
sykehuset dette siste året. Det er fint at dere har blitt kjent med noen av menneskene her. 
Men for å fylle ut bildet vil også gi dere noen tall, de følgende er fra i fjor: 

- Antall pasienter på poliklinikken 16.335 
- Antall innleggelser 1.449 
- Antall liggedøgn: 9.500 
- Fødsler: 131 
- Store operasjoner: 111 
- Små operasjoner: 896 
- Totale utgifter til sykehusdriften: 1,4 millioner norske kroner (= 14 millioner nepali rupees). 
Da er alle utgifter til sykehusdriften tatt med, men ikke samfunnshelseprosjektet. Av dette ble 55 % 
betalt av pasientene selv, mens 45 % (630.000 norske kroner) var tilskudd utenfra. Det var 
mye helse for pengene! 

Landsbyliv 

Vi som mest jobber på sykehuset her, kommer ikke så nær 
innpå livet i landsbyene som vi gjerne skulle. Men de som jobber i samfunnshelseprosjektet 
vårt gjør det. De kommer nær hverdagen til folk. Jeg snakket nettopp med dem om hvordan de 
synes livet i landsbyene har forandret seg de siste par årene. Dili Karki er en av våre mest 
erfarne medarbeidere, og jeg har lyst til å dele med dere noen av stikkordene de ga:
 
”Previously there was a ´healthy mix´ of rich and poor. Now only the poor are left” Tidligere 
var det en ”sunn blanding” av fattige og litt mer velstående folk i landsbyene. Det har jo 
alltid vært slik at de rike har utnyttet de fattige, lånt dem penger til kjempehøye renter når 
det har vært uår, etc. Men de fattige har også hatt nytte av å ha noen velstående mennesker i 
sin egen landsby, for dagarbeid, opplæring, kreditt og lignende. Når vi nå går i landsbyene ser 
vi at alle som hadde penger er forsvunnet, de fleste til Kathmandu. Ingen av dem som er igjen 
har reserver å tære på. Nå er det ingen å låne av, selge til eller jobbe hos. 

“Grønnsaker som råtner”: 
Noen av landsbyene dyrker overskudd av grønnsaker, og har pleid å selge dem på markedet 
her i distriktssenteret. I lange perioder har nå maoister og militære hindret folk i å krysse 
den uoffisielle grensen mellom og ”Maoistland” og ” Kongeland”, som skiller 90 % av befolkningen 
fra distriktssentrum. Nå har de ingen steder å selge varene sine, så det de ikke spiser opp selv 
står og råtner. Det er et trist syn. 

”Farløse familier”. 
Mange fedre er rekruttert til hæren 
eller politiet, mens familien er igjen i landsbyen. Disse fedrene vet de ville bli drept av 
maoistene hvis de kom hjem til familien. Andre familiefedre er tvangsrekruttert til maoistene, 
eller har flyktet for å unngå å bli det. Resultatet er at landsbyene mangler menn, det ser vi 
når vi besøker dem. Det er hardt for kvinnene å måtte gjøre alt det tunge arbeidet alene.
 
”Tomme helsestasjoner”. 
Staben på myndighetenes helsestasjoner ute i distriktet blir ofte 
ansett som potensielle fiender av maoistene, og noen har blitt drept andre steder i landet. 
Alle må de betale dobbel skatt, like mye til maoistene som til myndighetene. Resultatet er at 
de stikker av, oftest til Kathmandu. En undersøkelse gjort av en avis nylig, viste at nøyaktig 
halvparten av helsepostene i Okhaldhunga distrikt har vært helt uten bemanning i mange uker.
 
Stab i Samfunnshelseprosjektet vårt tegner kart (på bakken, se omriss) over ressursene og 
problemene i en landsby, sammen med dem som bor der. 

Håp 

Men dette er jo ikke hele bildet. 
Vit at her er tørke, fattigdom og borgerkrig. Men det er jo ikke hele bildet. 

Gled dere også med 
oss over lyset vi ser komme tilbake i øynene til Urmila, jente på 8 år som var nesten død av 
magetuberkulose, og nå er tykk og blid og kjempestolt over at hun kan løpe igjen! Og over moren 
med tverrleie og svære blødninger (placenta previa) to måneder før termin, som gjennomgikk 
keisersnitt i forgårs, og nå ligger og smiler over sin halvannnen kilos datter som ser ut til å 
greie livet bra. 

Eller titt innom kirken og se den kasteløse som sitter ved siden av en brahmin, 
som vet hun har rett til å sitte der, og som på sin fire timer lange hjemvei fra kirken vil 
fortelle dem hun møter at det ikke er sant at folk har ulik verdi! 

OBS! – OBS! – OBS! – OBS! – OBS! 

Her følger den aller første annonsen i Okhaldhunga Times: 

En av våre tre yndlingssønner, Øystein, har jo bodd i vårt hus de årene vi har vært ute, sammen 
med venner. De flytter alle sammen nå til sommeren, og da trenger vi nye leieboere! Har noen av 
dere kjennskap til noen som vi leie et lite, vakkert hus i Bærum???? 

Tidsrom: 1. august 2005 til 30. april 2006. 

Fire soverom og to bad. 

Husleie: 7.000 kr. pr. måned (+ et depositum) 

Fullt møblert, i smakfull Bøhler-stil. 

God sommer. 

Hilsen Kristin og Erik

MAI-brevet
APRIL-brevet
MARS-brevet
FEBRUAR-brevet
JANUAR-brevet