Å bli sett

Av Helge Helgheim

Hun har et brennende hjerte for Sjømannsmisjonen – eller Den norske kirke i utlandet som den heter offisielt. Det har hun hatt siden hun ble kjent med Sjømannsmisjonens arbeid gjennom kvinneforeningene. Nå er hun leder i Hovedstyret i organisasjonen, Kari Gran Bøe.

Hun ble kjent med arbeidet som prestekone i Molde. Selv om tallet på kvinneforeninger har gått ned, er engasjementet i de levende foreningene stor, sier hun.

Jeg ble helt fortapt i Sjømannsmisjonen og organisasjonens måte å drive kirke på. Hun fikk også være med mannen sin til Huston i Texas, der han var sjømannsprest i et og et halvt år. Midt i verdensmetropolen er det mange nordmenn, og de trenger en norsk kirke.

Vi har lært av sjømennene hvordan vi skal drive kirke, og vi ønsker å møte mennesker der de er, enten det er sjøfolk, folk på forretningsreise eller turister, sier Bøe. Vi skal betjene alle, også studentene som er vår tids førstereisgutter.

I ”Det skjedde i de dager” tar de videre utgangspunkt i fortellingen om da Jesus stillet stormen. Det har nok vært mange redde sjømenn. Men alle har sine ”ups and downs”, vi er alle redde av og til. Det handler å være kirke på livsreisa, - å være medvandrer. En gang er det meg, en annen gang er det deg.

Vi tenker ikke "kom til oss og bli som oss," men heller "kom som du er". Vi ønsker ikke å lage båser, sånn er det her og sånn er det der.

Alle har en form for ”brente fingertupper”. Noen ganger kan vi stenge, slik at andre ikke ser. Slik var det i stormen. Jesus var i båten, men de så ham ikke og ble redde!

Kari Gran Bøe er sykepleier, men har permisjon for å fullføre en doktorgrad om omsorgen for alvorlig syke og døende. Hvordan møter vi hverandre, og hvordan møter vi et menneske som er i ferd med å dø?

Det kan se paradoksalt ut: I Sjømannsmisjonen møter vi ressurssterke og oppegående mennesker, men de jeg møter i mitt doktorgradarbeid, trenger all form for hjelp. Mitt utgangspunkt er at ingen er større enn at vi alle trenger å bli sett.

Jeg har snakket med mange personer som er lagt inn op Hospice på Lovisenberg og hørt om hva som er viktig for dem. Mange av dem snakker om å bli sett og bli møtt som hele mennesker. Jeg tror dette er selvsagt for mange, men det handler om holdninger. Vi må sette fokus på menneskene. Jesus er med også i stormen.

For meg handler tro om at løftene holder, selv om det er storm rundt oss. Det handler ikke om å ha tro nok, men at Jesus hjelper oss gjennom stormen, også gjennom livets slutt. Vi må være åpne for pasientenes åndelige lengsel, men også så vare at vi ikke tramper inn på området mennesker ikke vil eller ønsker, sier hun.

Fred, det er jeg, sier Jesus. Han er med. Han er broen som bringer oss til Gud. For meg handler det om mennesker som går sammen med meg også når jeg har det vondt. Det fins andre mennesker som er Jesu hender og føtter, som bringer omsorg til meg. Det handler om et oppdrag vi har fått, at vi skal være noe for andre. Vi skal peke på Jesus med våre handlinger, - om nødvendig også med ord, sier Kari Gran Bøe.